Kjærlighet, Strid og Stolthet (2025)

Kjærlighet, Strid og Stolthet

Fem hundre år før Kristus, i antikkens Hellas, fantes det en mann som het Empedocles. I dag omtaler vi ham som en av de pre-sokratiske filosofene. Han mente at det fantes to udødelige enheter, som for alltid vil være som de har vært før, og for alltid vil være som de kommer til å være i fremtiden. Disse to enhetene kalte han Philotes og Neikos. Moderne oversettelser oversetter Philotes til Kjærlighet, og Neikos til Strid. Philotes er kraften som får ting til å forene seg med hverandre, mens Neikos er kraften som får ting til å frastøtes fra hverandre. De to har aldri vært skapt, men har preeksistert, vil alltid eksistere, og kan aldri ødelegges på grunn av sin ufødte kvalitet. Empedocles mente at begge kreftene var nødvendig for å få kosmisk kreativitet til å skje.

Det sies at han, gjennom å observere magneter, fikk idèen om de to motsatte kreftene som fundamentet for universets dynamiske natur. Magneter har en pol og en motpol. De er polare motsetninger. Hvis du putter motpolene sammen, tiltrekkes de hverandre. Det er en magnetisk kraft som trekker materien sammen. Hvis du putter like poler sammen, frastøtes de hverandre. På samme måten innehar magnetene en kosmisk kraft, som frastøter materien fra hverandre. Når magnetene er sammen utgjør de en større helhet. Men når de er fra hverandre utgjør de hvert sitt individ.

Neikos separerer ting inn i eksistens ut fra det store ene, og når det som har blitt skapt av Neikos’ individualiserende kraft dør, tar Philotes det imot og assimilerer det tilbake til det store ene. Kjærlighet og Strid som de to motsatte kreftene som skaper bevegelse i universet. Gjennom Strid, kan vi separere ressurser fra det store ene, og skape ting. En fødsel er et dramatisk vendepunkt. Når moren har barnet inne i magen, er de ett. Morens Kjærlighet for barnet gir det næring og gjør det levedyktig. Symbiose. Gjensidig avhengighet. Når barnet fødes, setter kroppen i gang en smertefull prosess, og støter ut barnet fra morens kropp for å dele dem i to. Ett har blitt til to. Morens Strid, morens frastøtelse, er det som skaper nytt liv. Et nytt individ. Uten Strid hadde vi ikke eksistert.

Når er det vi kjenner på Kjærlighet og Strid? Empedocles mente at begge kreftene var nødvendige for universets dynamikk. Tiltrekkelse, frastøtelse, Kjærlighet, Strid, inkludering, eksklusjon, trygghet, fare. Når vi dør og brytes ned i bittesmå partikler og blir assimilert tilbake til jorden, er det jordens Kjærlighet som skjer med oss? Når vi har blitt et individ gjennom Stridens kraft, kan vi noengang erfare Kjærlighet, eller vil vi for alltid vandre rundt i søken etter samhold og trygghet helt til vi dør? Hvorfor er det Strid å bli drept? Er separasjon fra selve livet Strid? Når vi først har blitt levende, er det proksimitet til selve livet som er Kjærlighet for oss? Nærhet til vårt øyeblikkelig nærmeste, er det Kjærlighet? Mens det som er fjernt for oss, og det som bringer oss nærmere det som er fjernt, er det Strid?

Kjærlighet og Strid er en av Europas første dikotomiske konsepter, og blir etterfulgt av en lang rekke med patriarkalske tanker om det gode og det onde. Dydstenkning, som har røtter i antikkens Egypt og Hellas, videreføres i over tusen år, gjennom moralteori, religiøse ledere og til og med i psykoanalysen med Sigmund Freud som reproduserer dikotomiene med sitt konsept Eros og Thanatos. Grovt sett kan Dyd og Synd forklares som Dydene som bringer oss nærmere Kjærligheten, et godt liv eller Gud, mens Syndene trekker oss ned i destruksjon, destruktive handlingsmønstre, det usunne og det som separerer menneskene, du kan til og med si at Synd representerer Strid.

Etter over to tusen år med tydelige teoretiske skiller mellom det oppbyggende og det destruktive, snur Pride-bevegelsen opp ned på det hele, med en murstein. Med denne mursteinen smadrer Pride-bevegelsen bokstavelig talt patriarkatet. Med denne mursteinen tar Pride til seg kristendommens mest kontroversielle ord som sitt. Stolthet. Det å være stolt over den man er, akseptere seg selv, og ikke gjemme seg bort, ikke være skamfull. Ikke gi etter for presset etter konformitet. Tørre å stå opp for seg selv, tørre å være tro mot seg selv, sin personlighet, sine drifter og sine ønsker, skape seg selv. Vi skapte oss selv gjennom Strid. Sammen med den seksuelle revolusjonen i etterkrigstidens USA, snudde Pride opp ned på absolutt alt. Den nye dyden var å få lov til å være et individ, kunne velge selv hvilket individ man skulle være og hvilken identitet som var den gode identiteten for seg selv.

Som skeivt individ i dag, står jeg ved et veiskille. Eller kanskje rettere sagt, ved et postsorteringssystem. Jeg må forstå hva hele denne historikken betyr, og hva som skjer når reglene er snudd på hodet. Hvorfor var reglene der i utgangspunktet? Og hvorfor måtte vi ta et oppgjør med dem? Hvilke regler skal jeg ta til meg, og hvilke skal jeg etterlate? Hva er det jeg ønsker å oppnå, og hvilket liv er det jeg ønsker å leve? Hvem er det som har rett? Hva skal jeg velge? Det er et uendelig antall valgmuligheter i dag, og sorteringen av hva jeg skal identifisere meg med, utpakkingen av implikasjoner som følger med praksis, og hvilke verdier som ligger til grunn kan ta et helt liv. Det jeg vet er at jeg ønsker å leve godt og gjøre godt. Men hva er godt? Kjærlighet eller Strid?

Jens Martin Hartvedt Arvesen – 2025

Love, Strife and Pride

This text has been translated from Norwegian to English through the use of Notion AI.

Five hundred years before Christ, in ancient Greece, there lived a man named Empedocles. Today, we refer to him as one of the pre-Socratic philosophers. He believed there were two immortal entities that would forever remain as they had been before and would forever be as they would be in the future. He called these two entities Philotes and Neikos. Modern translations render Philotes as Love and Neikos as Strife. Philotes is the force that causes things to unite with each other, while Neikos is the force that causes things to repel from each other. The two were never created but have pre-existed, will always exist, and can never be destroyed due to their unborn quality. Empedocles believed both forces were necessary for cosmic creativity to occur.

It is said that through observing magnets, he conceived the idea of the two opposing forces as the foundation for the universe’s dynamic nature. Magnets have a pole and an opposite pole. They are polar opposites. If you put opposite poles together, they attract each other. It is a magnetic force that pulls matter together. If you put like poles together, they repel each other. In the same way, magnets possess a cosmic force that repels matter from each other. When the magnets are together, they form a greater whole. But when they are apart, they each constitute their own individual.

Neikos separates things into existence from the great one, and when that which has been created by Neikos’s individualizing force dies, Philotes receives it and assimilates it back into the great one. Love and Strife as the two opposing forces that create movement in the universe. Through Strife, we can separate resources from the great one and create things. A birth is a dramatic turning point. When the mother has the child inside her womb, they are one. The mother’s Love gives the child nourishment and makes it viable. Symbiosis. Mutual dependence. When the child is born, the body initiates a painful process and expels the child from the mother’s body to divide them in two. One has become two. The mother’s Strife, the mother’s repulsion, is what creates new life. A new individual. Without Strife, we would not exist.

When do we feel Love and Strife? Empedocles believed both forces were necessary for the universe’s dynamics. Attraction, repulsion, Love, Strife, inclusion, exclusion, safety, danger. When we die and break down into tiny particles and are assimilated back into the earth, is it earth’s Love happening to us? When we have become an individual through the force of Strife, can we ever experience Love, or will we forever wander in search of unity and safety until we die? Why is it Strife to be killed? Is separation from life itself Strife? Once we have become alive, is proximity to life itself Love for us? Closeness to our immediate nearest, is that Love? While that which is distant from us, and that which brings us closer to what is distant, is that Strife?

Love and Strife is one of Europe’s first dichotomous concepts, followed by a long line of patriarchal thoughts about good and evil. Virtue thinking, which has roots in ancient Egypt and Greece, continues for over a thousand years, through moral theory, religious leaders, and even in psychoanalysis with Sigmund Freud reproducing the dichotomies with his concept of Eros and Thanatos. Broadly speaking, Virtue and Sin can be explained as Virtues bringing us closer to Love, a good life, or God, while Sins pull us down into destruction, destructive patterns of behavior, the unhealthy, and that which separates people – you could even say that Sin represents Strife.

After over two thousand years of clear theoretical distinctions between the constructive and the destructive, the Pride movement turns everything upside down with a brick. With this brick, the Pride movement literally shatters the patriarchy. With this brick, Pride claims Christianity’s most controversial word as its own. Pride. Being proud of who you are, accepting yourself, and not hiding away, not being ashamed. Not giving in to the pressure for conformity. Daring to stand up for yourself, daring to be true to yourself, your personality, your drives, and your desires, creating yourself. We created ourselves through Strife. Together with the sexual revolution in post-war America, Pride turned absolutely everything upside down. The new virtue was being allowed to be an individual, being able to choose which individual you would be and which identity was the right identity for yourself.

As a queer individual today, I stand at a crossroads. Or perhaps more accurately, at a mail sorting system. I need to understand what this entire history means, and what happens when the rules are turned upside down. Why were the rules there in the first place? And why did we need to confront them? Which rules should I embrace, and which should I leave behind? What do I want to achieve, and what kind of life do I want to live? Who is right? What should I choose? There are an infinite number of choices today, and sorting out what I should identify with, unpacking the implications that come with practice, and which values underlie it all can take a lifetime. What I know is that I want to live well and do good. But what is good? Love or Strife?

Jens Martin Hartvedt Arvesen – 2025